Vår historie

-Den organiserte arbeiderbevegelsen på Jevnaker har røtter tilbake til 1850 årene da Thrane-bevegelsen utviklet seg rundt om i landet. På bakrgunn av sosial nød og urettferdig fordeling, sluttet en del husmenn, håndverkere og andre arbeidere seg opp om bevegelsen. Thrane ble imidlertid fengslet, og bevegelsen knust av myndighetene.

I løpet av 1880-90 årene skjedde det en utrolig industriell utvikling i Jevnaker. De to største industribedriftene i Oppland var Hadeland Glassverk og Randsfjord Træmasse- og papirfabrikk. Jevnaker var i 90-årene stedet i Oppland med flest industriarbeidere. Husmannsvesnet var enda mer omfattende. Dette til sammen var bakgrunnen for organisering av arbeiderforeninger.

Jevnaker Arbeiderparti ble formelt stiftet 1.november 1906. Forut for stiftelsen gikk en strid om fritt skolematriell for alle “folkeskolens børn”. Dette var nedstemt i september 1906, men i oktober året etter vedtok kommunestyret med stemmene til Arbeiderpartiet å erstatte kr 25 til blekk, og kr 200 til fritt skrivematriell! Siden, i 1908, ble dette avløst av en bevilgning på kr 1500 til fritt skolematriell.

Jevnaker Kommune ble sammen med to andre kommuner, landets første arbeiderstyrte kommune i 1907.  Jevnaker Arbeiderparti har derfor i sin hele historie hatt innflytelse på kommunen. Innflytelse som er brukt på sosial fordeling, velstandsutvikling og tygghet for bygdas innbyggere. Partiet har engasjert seg gjennom politikk, kultur og utvikling av næringsliv. Det kan nevnes stikkord som:

Slutt på husmannsvesnet, stemmerett for kvinner, fritt skolematriell, kommunal alderspensjon, utvikling av idrettslag, 8-timers arbeidsdag, tilrettelegging av tomter, bygging av alders/sykehjem, trygdeleiligheter, idrettshall, offentlig kraftproduksjon, vann- og kloakkutbygging, bygging av forsamlingslokaler, start av handelslag, avholdssaken, utgivelse av avisa “Ny Dag”, utvikling av trygder, fagforeningsarbeid, bygging av veier, legevaktsordning, bygging av skoler, ungdomsklubb, interkommunalt samarbeid og offentlig renovasjon.

 Arbeiderpartiets ordførere i Jevnaker gjennom tiden:

1908-1910: Jørgen Jahren, vognvisitør

1911-1913: Anton Moen, poståpner

1914-1916: Anton Moen, poståpner (Skiftet parti i siste periode)

1917-1919: Jørgen Jahren, vognvisitør

1923-1925: Johannes Bøe, lærer

1926-1945: Hans Løchsen, fabrikkarbeider

1945-1945: Karl Fegri, kort tid etter tyskernes kapitulasjon

1945-1947: Johannes Bøe, lærer

1948-1951: Hans Tronrud

1952-1971: Ole Nordby, trygdesjef

1972-1979: Olaf Lien, småbruker

1980-1985: Roar Hammerstad, Lærer

1986-1991: Jan Erik Larsen, Lærer

1992-1999: Kai Glemmestad, Marineoffiser

2004-2015: Hilde Brørby Fivelsdal, Sykepleier

2016-         : Lars Magnussen, konsulent

De borgelige vant loddtrekningen om ordfører for perioden 1920-1922. Høyre hadde ordføreren i Jevnaker 2000-2003. Stortingsrepresentanter fra Jevnaker Arbeiderparti:Johannes Bøe stortingsrepresentant fra 1882-1870, Arbeiderpartiets første stortingsrepresentant fra Oppland. Han var formann i Jevnaker Arbeiderparti fra 1916, varaordfører 1920-1922, ordfører 1923-1925 og 1946-1947. Han var blant foregangsmennene til Oppland Arbeiderparti i 1923, og medarbeider fra starten i 1924. Han var lenge med i styret for avisa. Han var stortingsrepresentant fra 1924-1945. Det var Johannes Bøe som på Stortingets vegne skrev under krigsfullmakten til Regjeringen etter stortingsmøtet på Elverum i 1940. Han var også formann for Oppland Arbeiderparti, og fra 1948 var han bestyrer for Norges Bank avdeling Gjøvik.

Lars Pedersen var stortingsrepresentant fra 1922-1924, gikk senere til NKP

Berit Brørby, stortingsrepresentant fra 1985-2009. Hun var visepresident i Odelstinget 2001-2005, og president 2005-2009. Hun satt i en rekke stortingskomiteer hvorav nevnes; Kommunalkomiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Finanskomiteen, Energi- og industrikomiteen, den utden utvidede utenrikskomiteen, President og visepresident i Nordisk Råd og utstrakt internasjonal kontakt.